(Obs, dette er et «lufte tankene-innlegg» og muligens noe provoserende for enkelte.)

 

Nå er det straks 1 år siden jeg ga meg helt med fitness, og egentlig styrketrening generelt. Fra November 2016 til ca. Mars 2017 prøvde jeg å trene litt av og på, men det ble bare sjeldnere og sjeldnere. Jeg hatet det, følte ingen glede eller motivasjon. Det var et ork og en stressfaktor som ødela hverdagen min mer enn den bedret den, og slik skal det ikke være. Trening skal være gøy!

Jeg begynner sakte men sikkert å godta at jeg kun skal trene når jeg føler for det. Om det så er 1 eller 7 dager i uken. Kanskje jeg har en god uke hvor jeg trener mange dager, etterfulgt av en dårlig uke hvor jeg ikke trener i det hele tatt. Den uforutsigbarheten må jeg bare lære meg å godta, selv om det ikke er så lett for et rutinemenneske. Men jeg trenger det, jeg kan ikke pushe meg selv for hardt på trenings- og kostholdsfronten enda. Det er jeg ikke klar for og da kjører jeg meg garantert rett i grøfta igjen, og det er en smell jeg ikke ønsker å oppleve på nytt.

 

Photo from Sunday’s session.

 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er utrolig bitter på meg selv for at jeg pushet meg så hardt at jeg møtte veggen. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg er utrolig bitter på meg selv for at jeg lot den godt trente kroppen jeg hadde «forfalle» til å bli en helt normal, utrent kropp. Muskelmassen har minsket betraktelig og deler av den er byttet ut med fett, men jeg jobber hver dag for å godta forandringen. Alt sitter i hodet og jeg kan tross alt ikke leve med en ekstremt trent kropp resten av livet, det må jeg bare finne meg i. Men så er det jo en liten trøst å vite at jeg har kunnskapen til å få sixpacken tilbake ila. 2 måneder hvis jeg virkelig går inn for det, men det bør jeg selvfølgelig ikke gjøre enda.

 

Det er mye tanker og følelser rundt dette temaet for meg. Det positive er at jeg begynner å kjenne et lite snev av motivasjon og treningslyst igjen, men jeg vet at den kan forsvinne like kjapt som den kommer, så jeg nyter lysten så lenge den er tilstede. På søndag tørket jeg støv av mitt gamle treningsprogram og trente første økt som bestod av rygg og mage. I går kom jeg meg på trening igjen og trente treningsprogrammets andre økt, det var bryst og biceps. For knapt to måneder siden opererte jeg og derfor var jeg veldig spent på hvordan det ville bli å trene bryst igjen, men det gikk heldigvis så godt som smertefritt. Og tjohei, gjett hvem som er støl i dag! Jeg kom meg knapt opp av sengen og hver minste bevegelse merkes godt, haha. Men jeg liker følelsen av å endelig være støl igjen, så det er helt ålreit!

 

Photo from yesterdays session.

 

Men ja, det merkes at måneder med null trening og middels kosthold har resultert i en utrolig svak kropp. Altså, når jeg ikke lenger kan trene i frivektsavdelingen fordi hantlene er for tunge, da er det noe alvorlig galt.. No offence til de som trener på avdelingen med lette vekter, vi er alle individer med forskjellige utgangspunkt og mål, men for meg er det både uvant, flaut og ydmykende å se hvor mye kroppen og styrken har endret seg. Øvelser jeg tidligere løftet 14-15 kg i, løfter jeg nå 4-6 kg i. Det er en ganske stor forskjell, altså! 

 

Men som min bedre halvdel sier
«Du kan ikke forvente å være der du slapp, det er naturligvis ikke mulig. Men du kommer kjapt tilbake!».

 

Og innerst inne vet jeg at han har rett, jeg må bare prøve å ikke være altfor kravstor til meg selv og ikke minst altfor utålmodig. Selv om styrken har minsket har jeg fortsatt all kunnskapen og erfaringen boltret inn i hodet, så jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre for å komme tilbake dit jeg var! Så får jeg bare vurdere om det er verdt det eller ikke, men før den tid skal jeg gjøre mitt beste med å tusle rundt på trening i fred og ro, finne tilbake gleden og KOSE MEG fremfor å stresse og pushe kroppen til de grader.

Nei, nå må jeg sluke resten av frokosten, få på ansiktet og komme meg på jobb. I dag er det aftenvakt fra kl. 14 til 22, så hele dagen blir brukt i godt selskap med gode kolleger og verdens beste jobb!

Fortell meg gjerne hva deres planer for dagen er, det er alltid hyggelig å lese 🙂